Statsoppgjøret i gang: Slik skal vi sikre din lønnsutvikling
Torsdag 16. april klokken 12.00 startet forhandlingene i årets hovedoppgjør i staten. NITO går inn i forhandlingene med klare krav om reallønnsvekst og en mer fleksibel hovedtariffavtale.
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at partene forhandler om både økonomi og selve teksten i hovedtariffavtalen. NITO forhandler sammen med Akademikerne.
I staten forhandles de økonomiske rammene og avtaleteksten sentralt nå på våren. Hva du faktisk får i lønn, avtales imidlertid i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene senere i år.
– Våre medlemmer i staten forventer reallønnsvekst i år. Kompetanse koster, og staten må ta inn over seg at de konkurrerer i det samme arbeidsmarkedet som privat sektor. I tillegg forventer vi at de sentrale partene nå bruker tiden på å utvikle hovedtariffavtalen, ikke på omkamper, sier Kristian Botnen (bildet), leder av NITO Stat.
| Dato | Hva skjer? |
| 10. april | De sentrale forhandlingene starter |
| 30. april kl. 24.00 | Frist for de sentrale forhandlingene |
| 7. mai | Oppstart mekling hvis partene ikke blir enige |
| 28. mai kl. 24.00 | Frist for å bli enige i en eventuell mekling |
| 29. mai | Første mulige streikedag hvis ikke mekling fører fram |
| Forsommer og utover høsten | Lokale forhandlinger i de enkelte statlige virksomhetene |
Dette er NITOs viktigste krav
NITO og Akademikerne går inn i forhandlingene med en rekke krav på vegne av medlemmene i staten. Det handler om å sikre reallønnsvekst, beholde lokal lønnsdannelse og gjøre hovedtariffavtalen til et bedre verktøy i hverdagen.
1. Hovedtariffavtalen må utvikles
NITO krever at hovedtariffavtalen utvikles til å bli et mer fleksibelt verktøy som kan brukes aktivt gjennom hele året. For eksempel må bestemmelsene om når partene kan forhandle lønn på særlig grunnlag, treffe de utfordringene virksomhetene faktisk har – ikke være en brems, slik den kan oppleves i dag. Dette må løses i de sentrale forhandlingene.
– Tariffavtalen skal fungere i hverdagen til de som faktisk bruker den, tillitsvalgte og ledere ute i virksomhetene. Dagens avtaletekst har ikke vært endret siden 2022, i stedet har det vært fokus har vært på hvor mange avtaler vi skal ha, sier Botnen.
I år må de sentrale partene ta sitt ansvar og bruke tida og kreftene på utvikling, ikke omkamper og reversering.
Kristian Botnen, leder av NITO Stat
2. All økonomi skal fortsatt fordeles lokalt
NITO er tydelige på at vi skal beholde dagens system for forhandlinger, der all økonomi fortsatt skal fordeles lokalt. De statlige virksomhetene er ulike når det gjelder størrelse, geografi og samfunnsoppdrag. Lokal fordeling er helt avgjørende for å ivareta kompetanse, marked og de faktiske behovene i den enkelte virksomhet.
Akademikerne forklarer: Lokale, kollektive forhandlinger i staten (youtube.com)
3. Krav om reallønnsvekst for å sikre kompetanse
Rundt 80 prosent av lederne i staten svarer at det er utfordrende å rekruttere og beholde spisskompetanse, ifølge statens arbeidsgiverbarometer fra 2025.
– Lønnsgapet til privat sektor er altfor stort. Statlige virksomheter må kunne bruke lønn som et aktivt personalpolitisk virkemiddel for å rekruttere og beholde den kompetansen de trenger for å løse sitt samfunnsoppdrag, sier Botnen.
Derfor krever NITO en reallønnsvekst for sine medlemmer. Kompetanse koster, også for staten.
Følg med på nito.no
Vi vil informere om det sentrale resultatet på nito.no så fort forhandlingene er i mål. Frem til da er forhandlingene konfidensielle.
Forberedelsene starter nå
Selv om de sentrale forhandlingene pågår nå, er det viktig å huske at all økonomi skal fordeles lokalt. Derfor kan tillitsvalgte allerede nå begynne forberedelsene til de lokale forhandlingene.
