Hva betyr statsbudsjettet for deg?
Statsbudsjettet for 2027 er lagt frem. Her er noen av sakene NITO følger tettest og hva vi mener om dem.
NITO mener regjeringen ikke følger opp kommunenes behov for investeringer i beredskap, klimatilpasning og kritisk infrastruktur.
– Regjeringens budsjettforslag står ikke i forhold til utfordringene kommunene skal løse. Kommunene skal håndtere et voksende investeringsbehov innen beredskap, klimatilpasning og kritisk infrastruktur, samtidig som mange sliter økonomisk allerede i dag, sier NITO-president Kjetil Lein.
Etterlyser beredskapspakke til kommunene
Regjeringen foreslår økte bevilgninger til statlige beredskapstiltak, men NITO savner en tilsvarende satsing på kommunene.
– Kommuneøkonomi er beredskap. Kommunene er de første som møter krisene når de oppstår, derfor er det alvorlig når de økonomiske rammene ikke står i forhold til oppgavene de er forventet å løse, sier Lein.
120 millioner til ingeniørutdanningene
Regjeringen foreslår å styrke ingeniørutdanningene med 120 millioner kroner. Midlene skal blant annet bidra til bedre finansiering av forkurs, y-veien, tresemesterordningen og realfagskurs.
– Vi er kjempefornøyde med at regjeringen løfter rekruttering og kvalitet i ingeniørutdanningene. Dette er tiltak NITO Studentene og NITO har etterspurt over tid, sier leder i NITO Studentene, Jarand Byrkjeland.
NITO er også positive til at regjeringen foreslår å regulere studiestøtten i takt med utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden.
– Dette gir en økonomisk forutsigbarhet som er viktig for å sikre at høyere utdanning er attraktivt over tid, sier Byrkjeland.
Flere NITO-saker i budsjettet
NITO har også gitt innspill på disse sakene i statsbudsjettet.
Nye studieplasser til bioingeniørutdanningen
Regjeringens forslag om 20 nye studieplasser i bioingeniørutdanningen er et viktig skritt i riktig retning, men det er bare en del av løsningen. NITO Bioingeniørfaglig institutt har bedt om 100 nye, varige studieplasser årlig. Mangelen på bioingeniører har allerede ført til at laboratorier ansetter ikke-autorisert personell, noe som utfordrer kvaliteten, pasientsikkerheten og det juridiske ansvaret.
Flere studieplasser må dessuten følges av nok praksisplasser og god veiledning, og en tydeligere satsing på etter- og videreutdanning.
250 millioner til Oslofjorden
NITO synes det er positivt at regjeringen bevilger midler til Oslofjorden, men det som virkelig må til, er midler til oppgradering av vann og avløp i de kommunene som har avrenning til Oslofjorden. Og det er ingen store bevilgninger til dette i budsjettet. Regjeringen foreslår å videreføre støtte til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved renseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt, med en total ramme på 94,8 millioner kroner i 2027. Det er positivt. Men dette er ikke støtte til selve byggingen eller en generell ordning for fornyelse av VA-infrastruktur. Regjeringen legger opp til videreføring av selvkostprinsippet.
Økning i fagforeningsfradraget
Fagforeningsfradraget prisjusteres fra 8700 kr til 8950. Det er positivt at regjeringen fortsetter å støtte opp det organiserte arbeidslivet ved å øke fagforeningsfradraget med 2,9 prosent, litt over forventet inflasjon i 2027.
Arbeidstilsynet – ingen reell økning
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeidstilsynets driftsbudsjett til 982,1 millioner kroner i 2027. Det er en økning på 25,7 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026, inkludert pris- og lønnsjusteringer.
Digital sikkerhet
NITO ønsker styrkingen av digital sikkerhet velkommen. Vi har særlig etterlyst et sterkere KommuneCERT. Kommunene trenger både veiledning og ressurser til å gjennomføre nødvendige sikkerhetstiltak. Digital beredskap handler også om menneskene som bygger, drifter og sikrer kommunenes systemer. Satsingen må derfor følges av et kompetanseløft og bedre rammer for å rekruttere og beholde ingeniører og teknologer som bygger, drifter og sikrer systemene
Styrking av KommuneCERT
NITO er positiv til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Helse- og kommuneCERT med 12,5 millioner kroner, til totalt 25 millioner. Dette er tydelig oppfølging av NITOs krav om videreføring og styrking av KommuneCERT i 2027. Styrkingen skal gi større kapasitet til forebygging, koordinering, praktisk hjelp og håndtering av digitale hendelser i kommunene. Det er viktig at satsingen gir kommunene operativ støtte, ikke bare flere råd. Budsjettets vekt på praktisk hjelp er derfor særlig positiv.
Kutt i energitiltak i bygg
NITO mener regjeringens forslag om å innlemme den øremerkede støtten til energitiltak i kommunale bygg er uklokt. Samtidig foreslår regjeringen å kutte de øremerkede ENOVA-midlene til energitiltak. Summen av grepene er færre insentiver til energieffektivisering og mindre kraft frigjort til industri, næringsliv og elektrifisering.
Kutt til studieforbundene
Det er et kutt i bevilgning til studieforbundene på om lag 50 prosent. Kuttet kommer på bakgrunn av konkurs i Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF Norge) i 2024 og nedgang i kurstilbud fra studieforbundene. Dette vil gå utover fagforeningenes tilbud om kompetanseutvikling for sine medlemmer, inkludert NITO.
Savner kommunestøtte til vann og avløp
NITO har ikke fått støtte til hovedkravet om statlig finansiering av VA-investeringer. Regjeringen erkjenner det store etterslepet i avløpssektoren, men avviser statlig investeringsstøtte og holder fast ved selvkostprinsippet. NITO mener kommunene må få hjelp til de store oppgraderingene, slik at kostnadene ikke utelukkende må bæres gjennom innbyggernes gebyrer. NITO har etterlyst støtte til ledningsfornyelse, overvannshåndtering og interkommunale VA-prosjekter.
Klimatilpasning: Enklere søknader sikrer ikke kommunene mot flom
Regjeringen foreslår å slå sammen de tre kommunale støtteordningene Klimasats, tilskudd til klimatilpasning og Natursats. Den nye ordningen skal styrke kommunenes kapasitet og gjennomføringsevne og gi større frihet til å prioritere lokale klima- og naturtiltak. NITO støtter sammenslåingen, men ambisjonen må være mer enn å samle tre ordninger under ett navn. Vi har bedt om betydelig sterkere finansiering og om at støtten også skal omfatte fysiske klimatilpasningstiltak. Kommunene må få hjelp til å gjennomføre tiltakene, ikke bare utrede dem.
Vindkraftinntekter til kommunene
Vertskommunene får tilgang til inntekter fra vindkraft tidligere. NITO mener dette er viktig for at vi skal få mer kraft tidligere. Endringen vil bidra til å styrke den lokale aksepten og bidra til at vi kan få fart i vindkraftutbyggingen i flere kommuner. Tilgangen på kraft er viktig for våre arbeidsplasser og norsk industri. Ordningen er knyttet til forvaltning av produksjonsavgiften for vindkraft, og den skal administreres av NVE.
For lite til den digitale grunnmuren
NITO ønsker regjeringens foreslåtte styrking velkommen. Det foreslås 15 millioner kroner til forsterket ekom og 25 millioner til tiltak som legger til rette for militære behov i de nordligste fylkene. Mer robuste kommunikasjonsnett er viktig for beredskapen både lokalt og nasjonalt. En samlet bevilgning på 451,3 millioner kroner møter likevel ikke NITOs krav om minst 850 millioner kroner i 2027. Den digitale grunnmuren trenger et større løft. NITO opprettholder derfor kravet om en sterkere bevilgning i budsjettbehandlingen, slik at ambisjonene om digitalisering følges av tilstrekkelig sikkerhet og beredskap.
Oljepionerene
Regjeringen foreslår ikke å øke kompensasjonen til oljepionerene i statsbudsjettet for 2027, til tross for Stortingets anmodning om et forbedret kompensasjonsnivå. NITO er skuffet over at det ikke settes av midler til en mer rettferdig ordning for kjemikalieskadde oljepionerer. Vi har tidligere bedt om at kompensasjonen økes til 65 G og at ordningen utvides slik at flere yrkesgrupper og diagnoser kan omfattes når forskning dokumenterer sammenhengen med skadelig eksponering. NITO forventer at Stortinget følger opp saken i budsjettbehandlingen.
